Voggevisa (mp3)

Som teksten sier, er dette en svært gammel sang. Den synges overalt i verden, og få er enige om hvor den opprinnelig kommer fra. I Althea fortelles det at den kommer fra tiden før landet ble dannet og forteller om nomadefolket som siden ble Rettferdighetens tjenere, kyrthanim sier det er en sang om deres evige vandring, og noen hevder at den stammer fra det legendariske Syv Kongers Rike. Uansett er en ting sikkert: Både unge og gamle i hele verden har gode minner knyttet til disse ordene.

 

Det stiger en sang i fra eldgamle tider,
når skogen står mørk og natta er lang.
Når tåka står tett over menneskestier,
vær stille og lytt til Vindenes sang.

De synger om folket som alltid må vandre,
som alltid må reise før solen går ned.
De har intet hjem de kan dele med andre,
på veien de finner sin eneste fred.

Om skyggene strekker seg mot våre hytter,
om skrømt er på ferde i skogen i natt,
om ondskap står utenfor døren og lytter,
så fanger de aldri min kjæreste skatt.

For djevler og skrømt og demoner er slike
som frykter for Solen og Sannhetens ord.
For Vandrerens stemme må all ondskap vike,
og skjule seg dypt i den svarteste jord.

I evighet vandrer de, Sannhetens venner,
helter som aldri blir hyllet med sang.
Men godheten fins, selv om mennesker glemmer
og Vandreren finner tilbake en gang.