Frihetens pris

Denne sangen ble skrevet av en Malderisk førstesersjant da hun var ferdig med sin tjeneste ved tåkefronten og tok en velfjortent permisjon fra hæren. Den er nok lite kjent både i og særlig utenfor Malderia, men der veteraner ferdes sprer den seg sakte men sikkert.

Det finnes steder på denne jord
hvor tåka ligger tett som snø
Hvor tåkeskrømt og ondskap bor
og du vet du når som helst kan dø
Hvor eneste lys i regntung natt
er visshet om at du har forlatt
Dine frender, venner, hus og hjem
for å holde tåka unna dem.

Når angrep kommer er frykten stor
men sverdet føres av kjærlighet
Til land og folk og våpenbror
skjønt det hefter mye sorg derved
Når rundt deg hersker grusom ro,
og du kjenner lukten av venners blod
Når du står der svøpt i tåkedis
blir det klart at frihet har sin pris.

Men så en dag er plikten gjort
og andre holder mørket vekk
På denne dagen går jeg bort
og henter fram min gamle sekk
Og går avsted med faste skritt
og tar igjen litt av livet mitt...
Og søker varme og lys... og rus -
vi treffes nok i Arans hus.